Jeg var ute på kino på lørdag! Det er en sjelden foreteelse, primært fordi det blir liksom aldri så mye tid til sånt, og når jeg først kommer meg på kino blir jeg ofte sittende og irritere meg over folk som skaper forstyrrelse ved å skravle, snakke i mobiltelefon og krasle med godteposer, eller at lyd eller bilde eller feiljustert.
Men sånn var det altså ikke på lørdag!
Vel, jeg må vel rette et par mindre fordelaktige kommentarer til arrangøren, Drammen kino. Da vi ankom hadde ikke filmen startet enda, men det var helt mørkt i salen. HELT mørkt. Umulig-å-finne-setene-sine-mørkt. Til slutt fikk vi nok lys til å få satt oss i noen minutter før de kjørte igang reklamen. Men lysmannen som måtte ha forsovet seg våknet visst mot slutten av filmen, for tre ganger før filmen var slutt satte han lysene på igjen, og presterte sannelig å skru av lyden også før filmen var slutt. Noe uprofesjonelt, spør du meg, men det ødela ikke kino-opplevelsen.
Filmen var Max Manus, og gjennomsnittsalderen på publikum lå godt over 60... Det var en flott kino-opplevelse! Det var helt stille i salen gjennom hele filmen, jeg tror det var bare ett tilfelle av at en mobiltelefon lyste opp i mørket foran meg, ellers kunne man lene seg tilbake og nyte filmen uten masse distraksjoner. Så fint å gå på kino når publikum har vett på god gammeldags folkeskikk.
Filmen overgikk forventningene. Det er gjerne da man har de beste film-opplevelsene. Jeg har et vanskelig forhold til norsk film, og selv om jeg "vet" at norsk film har kommet seg betraktelig de siste årene, klarer jeg ikke å la meg friste nok til å få sett dem. Filmkritikere og slikt gidder jeg ikke å lese, det er alltid noen som presterer sure oppgulp selv om filmen skulle være aldri så bra, så dem hadde jeg oversett, selv om jeg har registrert at filmen ble godt mottatt. Spesielt av den eldre garde. Nå er jeg ikke SÅ gammel selv, da, men lidenskapelig opptatt av 2.verdenskrig.
Jeg lot meg imponere av Max Manus.
En brukbart godt sammenhengende historie med helter, action, historisk sus, drama og kjærlighet. Produksjonen virket alt annet enn billig, og det meste av skuespillerprestasjoner virket bra. Noe klossethet her og der minnet en om at Hollywood fortsatt har noe mer erfaring, men jeg tør på det varmeste anbefale filmen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar