Hijab?

Jeg har ærlig talt problemer med å forstå denne debatten om hijab. Hva dreier den seg om? Kulturvirvar? Religionsfrihet? Spesialbehandling av muslimer?

Jeg leste her om dagen at hijaben på mange måter er et motefenomen som først og fremst skjøt fart etter revolusjonen i Iran i '77, så jeg har noe problemer med å akseptere at at bruken av denne er så dypt religiøst betinget at muslimske kvinner føler at de ikke kan bli politi hvis de ikke kan bruke hijab.

Men uansett hva disse muslimene måtte mene; uniform betyr faktisk "lik". Wikipedia sier at En uniform er et antrekk som er standardisert for å skape ensartethet, fellesskap og identifikasjon for en organisasjon eller gruppe. En uniform har ofte elementer som viser bærerens rang og/eller funksjon i fellesskapet. Hvorfor skal det med den største naturlighet diskuteres i det vide og brede om akkurat muslimene skal få lov til å skille seg ut? Hvis de velger å gå inn i et yrke som bruker uniform må vel de som alle andre klare å bruke uniform og identifisere seg med gruppen (politiet) ? Hvis de på død og liv må identifisere seg med en annen gruppe (muslimske kvinner) kan de vel gjøre det på andre tider enn når de er på jobb!

Hvis jeg vil være politi og har et spesielt behov for å skille meg ut, er det greit om jeg insisterer på å ha på meg gule sko?

Vel, greit, det dreier seg om religion, og det er religionsfrihet her i landet. Skal vi se hva Wikipedia (jeg elsker wiki) definerer det som, da?

Religions- og trosfrihet er en beskyttelse i form av lovverk og sedvane for at enkeltmennesker og grupper skal kunne tro det de vil og tilbe hvem eller hva de vil. Dette anses av mange for å være en grunnleggende menneskerettighet.

Fint! Religionsfrihet er jeg helt for. Men... er det bare muslimene som har rett til å tro det de vil? Har ikke jeg rett til å tro på helt andre ting? Og hvis så... om jeg så oppretter en egen religion som krever at jeg har på meg gule sko... kan jeg gjøre det og likevel være politi? Hvis det er religiøst betinget, altså?

Nå har jeg diskutert litt med meg selv om hijab er et kulturelt uttrykk eller et religiøst uttrykk. De flyter jo av og til noe sammen. Såvidt jeg kan forstå har den iallefall rot i arabisk kultur. Andre hodeplagg skulle sikkert gjøre samme nytten, men det ser ikke slik ut. Kvinnene selv gir jo uansett uttrykk for at det er religiøst betinget, og legger kanskje denne debatten død.

Jeg er av den mening at religion er en personlig ting, jeg. Prangende religiøse symboler betrakter jeg som fremfusende og aggressive og bidrar til å undertrykke meg som tror noe annet. Og det gjelder ikke bare hijab (som mildt sagt må betraktes som prangende - og vi har alt fastslått at det er religiøst). Enorme kors, for eksempel, oppfatter jeg likedan. Og disse menneskene som har slike behov må sikkert få lov til det, men da mener jeg at de får eksponere sitt livssyn på sin egen tid. Jeg har ikke noe ønske om å bli meningsundertrykt av "høylydte" utsagn, spesielt fra offentlige personer. Hvis jeg skulle bli arrestert, ville jeg for eksempel foretrekke å bli arrestert av POLITIET og ikke av MUSLIMENE. Hvis betjenten skulle ha delvis politi-uniform og delvis muslimsk uniform ville det få meg til å føle meg beklemt. Det blir omtrent som at det tyske politiet gestapo var identiske med nazistpartiet.

Jeg har faktisk tenkt gjennom dette en del. Hva ville jeg gjøre hvis en hijab-bekledt dame skulle søke jobb i nettopp min bedrift? Og enda verre, om hun søkte jobb uten hijab, men insisterte på å ha denne på seg i jobbutøvelsen? Jeg ville mislike dette sterkt. Det påvirker imaget til firmaet, det påvirker miljøet.

Jeg kommer nok til å få inn en setning i personalhåndboken om at religion er et personlig anliggende og utøves ikke i forbindelse med arbeidet - når riktig ordlyd finnes så man ikke blir beskyldt for å være religionsundertrykkende, altså !

NEI til hijab i politiet !!! Nei til offentlig religionsutøvelse på arbeidsplassen.

Steng veinettet rundt Oslo - snarest !

Jeg har hørt at veinettet i Oslo-området benyttes til mye kriminell virksomhet. Det både transporteres tyvegods og det kjøres over tillatte fartsgrenser og mye annet, og jeg har lest at B-gjengen benytter dette veinettet svært ofte. Dette synes jeg er helt forkastelig, og mener vi igrunnen bør stenge hele Oslos veinett så fort som mulig. Jeg tror det foregår noe lovlig bruke av veinettet og, men jeg tror disse brukerne er i klart mindretall. Jeg kunne tenke meg å gi veimyndighetene 14 dager på å bestemme om de skal stenge veinettet i Oslo, ellers vil jeg gå til sak.

Og i fall dette ikke etterfølges bør vi i alle fall som et lite minimum sørge for at alle som blir tatt for kriminelle handlinger på dette veinettet radiomerkes slik at de aldri noensinne kan bruke veinettet igjen i overstigelig fremtid.

Hallo film og platebransjen !! Har dere tenkt å ta til vettet snart? Lurer på hvor mye film og musikk hadde kunnet kostet hvis alle disse idiot-advokatene fikk sparken. Snakk om å ha misforstått - de fleste pleier å forsøke å tilpasse seg sine kunders behov, ikke saksøke dem.

Når dere har fått slutt på alle ulovlig bruk av film og musikk (og folk har sluttet å se film og høre på musikk) så kan dere leie ut disse erfarne advokatene til avisbransjen, for jeg tror de sliter med at leserne deres stikker på internett og leser nyheter der istedet for at de venter til papiravisa kommer dagen etter.

Rister på hodet!

Forbrytelser lønner seg likevel

Velferdssamfunnet er i ferd med å tape kampen mot kriminalitet !

Min "favoritt" historie er om han som stadig fikk stjålet greier ut av boden sin, og han mente han visste hvem det var, men det hjalp ikke stort siden det ikke kunne bevises. Så han satte opp et kamera inne i sin egen bod og tok tyvene på fersken. Men rettsstaten Norge grep selvsagt ikke inn overfor gjenganger-tyvene men drasset istedet vårt kjære offer for retten for ulovlig overvåking.

I dagens aviser kan jeg lese historien  om torghandleren som grep en klåfingret jævel som stjeler cd'er og lemper han i en fontene etter å ha blitt forulempet på det groveste verbalt. Hvem er det som blir dømt i retten? Selvfølgelig vårt kjære offer. Heldigvis - utrolig nok - klarte vår helt å bli frifunnet i neste rettsinstans i dette sjeldne tilfellet.

Ikke bare skal man være utsatt for kriminalitet, men man skal altså pådra seg samfunnets vrede hvis man våger å stå opp for seg selv. Man har jo omtrent ikke lov å ta på en innbruddstyv man kommer over inne i sitt eget hjem engang. Og er man så uheldig å ta litt hardt i en slik dust så har ihvertfall de kriminelle langt bedre råd til å skaffe seg en god advokat enn det en selv har!

Som av-og-på-utøver av kampsport forstår jeg at jeg ikke skal bruke mine evner til å slåss. Og det kunne ikke falle meg inn - jeg er ingen slåsskjempe. Hvis noen skulle finne på å angripe meg så vil jeg helt sikkert bli redd, og kanskje ikke være istand til iskaldt å beregne hvor eller hvor hardt jeg vil gå til motangrep, men jeg hører stadig at rettssamfunnet da vil dømme meg hardere fordi jeg har lært teknikk som kan være dødelig ! Kan ikke de idiotene holde seg for seg selv istedet. Hvis ingen angriper meg på gata eller dukker opp ubedt inne i mitt hjem eller forsyner seg av mine greier, så ville aldri noen slik situasjon oppstå. Så hvorfor skal jeg være bekymret for at rettsstaten skal gå løs på meg hvis jeg skulle bli utsatt for noe uplanlagt ?

Og politiet er nå mer eller mindre ikke-tilstedeværende. Ikke misforstå meg, jeg har all respekt for politiet og jobben de gjør under stadig vanskeligere forhold. Det er ikke til å skyve under en stol at det visst blir mindre og mindre vanlig å ha respekt for autoriteter som politi (og til og med militære). Jeg må nesten le når jeg ser nyheter om mediafolk som dukker opp i stridssoner og familier eller andre saksøker fordi de ble skutt og drept. Hallo! Når du er i en stridssone og peker på noen med kameraet ditt, så har ikke fyren med våpen tenkt å rope til deg for å sjekke om du har tenkt å skyte eller ikke - han skyter først. Det er en risiko en velger å ta når en reiser dit det er krig. Pulitzere er ikke gratis.

Man kan være så mye imot politiet som man vil, men velger man å skape unødvendige situasjoner - hva kan en vente ? Jeg leste tidligere her om han fullstendig uskyldige stakkaren som brøyta seg gjennom politisperringen og dulta til en politi med skulderen midt oppe i Gaza-demonstrasjonene i Oslo. Nei og nei, så fryktelig at politiet ikke oppdaga at du var helt uskyldig og ikke mente å provosere midt i en heller vanskelig situasjon. Hadde du istedet vist et lite minimum av respekt og holdt deg unna så hadde det aldri skjedd. Men det var selvfølgelig politiets skyld!

Jeg skjønner godt at ingen vil bli politi lenger. På samme måte som militære plutselig forventes å ikke knerte feil bygning eller skyte feil fyr midt i en skarp strid, stilles politiet overfor uløselige krav i utøvelsen av sine oppgaver. Der folk i gamle dager kanskje var så tåpelige å overgi seg hvis de ble tatt på fersken, ser det ut til å utløse aggresjon og vold istedet i dag, men det er klart at politiet må henges ut når de ikke på forhånd vet hvordan enhver lovbryter vil reagere og kanskje velger å være på den sikre siden.

Men tilbake til politiets manglende tilstedeværelse... Jeg respekterer som sagt det de gjør, men det er dessverre alt for mye de ikke rekker å gjøre. I mine yngre dager eide jeg en moped som tydeligvis var attraktiv, for den ble stjålet ved flere anledninger. Den første gangen var jeg ikke hjemme, og visste om det først da jeg ble oppringt av politiet at de hadde stanset to mistenkelige personer som kjørte rundt på min moped som viste seg å være stjålet, og at jeg kunne komme og hente den. Finfint! Her har de både tyvegodset og tyvene, og jeg fikk den tilbake i hel stand. Perfekt ! Helt til tre mnd senere da det kom et brev om at saken var henlagt på grunn av bevisets stilling... HALLO! Hvor mye bevis trengs ?

Da den ble stjålet for siste gang noen år senere så jeg ingen vits i å rapportere saken engang, men hehe det viste seg å være en tabbe, for ligningsetaten tok seg nær av det. I 10 år måtte jeg stryke den mopeden fra selvangivelsen med notat om at den var stjålet før det endelig ble stille...

I USA en gang ble jeg rana på åpen gate. Der borte er politiet adskillig mer synlig enn her hjemme, men når man trenger dem finnes de selvsagt ingen steder. Jeg tenkte vel kanskje ikke helt klart like etterpå, men jeg kjørte rundt i håp om å finne en patrulje istedetfor å stoppe et sted og be om å få låne en telefon. Poenget er at ikke engang der borte hvor du ser dem gli rundt i bilene sine overalt til enhver tid kan du finne en politimann når du trenger en!

Og hvis nå en eller annen lovbryter mot formodning skulle bli bura inne, så er han gjerne ute igjen før du rekker å koste opp glasskårene på stuegolvet. Man må nesten drive med innsidehandel på børsen før man blir ordentlig straffet nå til dags. 

Og den korte tida han sitter inne, nyter han godt av en masse goder vi vanlige borgere må betale for. Hjemreiser, tilgang til datamaskin og internett, utdannelse, egen tv osv osv. Kriminelle lever langt bedre enn en gjennomsnittlig student, selv i fengsel.

Så hvis det ikke egentlig er lov å forsvare eget liv og eiendom, politiet er fraværende eller har overtidsnekt eller til og med streiker (Vel - jeg støtter streiken deres, faktisk. Den eneste i dette århundret!), hva skal en stakkar gjøre?

Jeg tror det beste er å slutte å ha lås i døra hjemme og i bilen og sånt, for da blir det mindre som må knuses eller ødelegges for at tjuven skal få tak i det han har lyst på.

En eller annen dag skal jeg si noe lurt om forsikringer også...

Nei, samfunnet er i ferd med å tape for kriminaliteten, for det er ikke dem som driver med sånt som blir straffet, det er ofrene.

Hvem sa at forbrytelser ikke lønner seg ?